Opplev Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival

"PITs største scene er gata. Festivalgata byr hvert år på et hundretalls gratis forestillinger som når et stort publikum. Men PIT er ikke bare gateteater, klovner og gratis løyer", sier Trond Hannemyr.

Hovedprogrammet til festivalen byr hvert år på et stort antall teaterkompanier og forestillinger, som vi bestreber oss på skal holde et høyt kunstnerisk nivå og gi publikum et innblikk i både bredde og kvalitet i norsk, skandinavisk og internasjonalt teater. Hvert år presenterer også PIT en rekke Norges- og Skandinaviapremierer - og noen Europapremiérer har det også blitt underveis.

Årets høydepunkter på PIT-festivalen

"Teaterverdenens rockestjerner", Gob Squad er årets høydepunkt på PIT-festivalen 5.-8. juni. Forestillingen, "Is Anybody Home?", kombinerer teater, film og improvisasjon, og finner sted i to hjem i Grenland. Publikumet i Ælvespeilets storsal følger med på storskjerm mens Gob Squad utforsker dagens ungdomsliv. De unge vertene, Henrik Håndlykken (21) og Max Kausland Eyde (18), åpner dørene sine for denne unike opplevelsen. Forestillingen passer for alle fra 16 år og oppover og byr på en tankevekkende og engasjerende teateropplevelsen. Les mer om forestillingen og kjøp billett.

Gå ikke glipp av "The Pit" på årets PIT-festival! Festivalkroen på Friteatret byr på et fantastisk program med Slam! Poesi, Drag Kings, DJs, buktaling og standup. Denne unike feststemningen og varierte underholdningen vil gjøre festivalopplevelsen din uforglemmelig.

""My Twisted World" av De Utvalgte er en forestilling du absolutt ikke må gå glipp av under årets PIT-festival. Denne oppsetningen, kåret til årets beste forestilling i 2023, byr på en dypt engasjerende og tankevekkende reise gjennom komplekse temaer, fremført med en unik visuell stil som både fascinerer og utfordrer publikum. Les mer og kjøp billett.

Grenland Friteatrets storsatsing under åpen himmel, William Shakespeares "En Sommernattsdrøm", regissert av Lars Vik, er et annet høydepunkt. Den udødelige forviklingskomedien om kjærligheten – den plutselige, den uberegnelige, den altoppslukende – kommer til live i denne magiske oppsetningen. Hvem går av med seieren når foreldregenerasjonen vil bestemme over de unges drifter og kjærlighet? Les mer og kjøp billett.

Få mest ut av PIT-festivalen. Kjøp festivalpass og få 50% rabatt på én billett til alle forestillinger, unntatt En Sommernattsdrøm. Kortet er personlig.

Porsgrunn- fra industri til kulturkommune

Når vi har valgt å lage en internasjonal teaterfestival i Porsgrunn er det nødvendig å se på hvilken by vi har valgt å gjøre det i. Midt på 70-tallet, omtrent samtidig som vi starta et fritt og, den gang, lite påaktet prosjekt som heter Grenland Friteater, uttalte byens daværende ordfører: ”La Skien ta kulturen, så tar vi industrien”. Og det var ikke ment som en vittighet.

I ettertid er det lett å se at han beskrev Porsgrunns utvikling: Formuer bygget på skipsfart, tømmer og sagbruksdrift, og senere industri med Hydro på 1900-tallet. Tilflytting og sosialdemokratisk hegemoni førte til en velstående arbeiderklasse med politisk makt. Men noe må ha skjedd fra 70-tallet til at Porsgrunn ble "Årets kulturkommune" i 1998 og 2002, og hadde Norges nest beste teatertilbud i 2013. Industrien er ikke lenger enerådende, andre næringer overtar, og folk har mer fritid og penger. Dette danner bakteppet for Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival.

Inspirasjon fra teaterfestivaler i Europa

På seint 70-tall var vi et veldig ungt teater. Vi spilte Brecht og Dario Fo og turnérte mye i et ”marked” bestående av folkehøyskoler, bokkaféer og forskjellige motkulturelle miljøer rundt om i Norge.

På 80-tallet begynte en ny tidsalder. Også for oss. Vi begynte å turnére internasjonalt, og oppdaget et stort og mangfoldig miljø av frie teatergrupper ute i Europa. Dette var både lærerikt og inspirerende, ikke bare fordi det er mer spennende å være på jobb i Italia eller Spania enn i Norge når du er et-par-og-tjue, men fordi det gav faglige utfordringer og impulser, nye inntrykk og uttrykk og tanker. Både om kunst og – selvfølgelig – om kunstens og kulturens plass i samfunnet og byutviklingen. Man ser seg selv – og sin by - tydeligere når man får litt avstand.

Vi spilte på teaterfestivaler utaskjærs. I Danmark, i Italia, i Spania, i Polen og i Ungarn. Vi så hvordan teater kunne brukes til å snu en by på hodet og til å engasjere folk på en helt utenom hverdagslig måte. Vi så hvordan teater hadde evnen til å skape engasjement og anarki og glede. Vi så også at det var mulig – og viktig – å skape rammer rundt teatret som gjorde at det kunne henvende seg til og engasjere alle, ikke bare de innforståtte med den rette kunnskapen.

Vi arrangerte stadig gjestespill med teatre både fra Norge og utlandet i Porsgrunn opp gjennom 80-tallet. Men livet var for travelt til å gjøre noe med idéen om en teaterfestival i Porsgrunn. Og det skal vi sikkert være glade for. Antakelig hadde det ikke vært mulig å få det til den gangen; gammel-ordførerens utsagn tatt i betraktning.

Fra Grenland Friteater til PIT

I 1994 ødela jeg ryggen, og kunne ikke lenger jobbe som skuespiller. Jeg hadde da valget mellom å starte med noe helt nytt eller finne meg en ny oppgave på teateret. Jeg valgte det siste, – jeg trivdes godt med det arbeidsfellesskapet vi var -, og gikk til de andre med idéen om PIT. Og fikk heldigvis ja til å utvikle den. Og det har jeg gjort siden, sammen med gode kolleger, selv om ryggen er bra for lengst.
Så – altså: Vi har villet ta utgangspunkt i den byen vi faktisk er i – Porsgrunn. Vi har villet at det skal synes i festivalen at vi er i en by og en region preget av maritime tradisjoner og stor kontakt med verden, av industri og av arbeiderkultur. Vi har også villet lage et møtested for det ikke-institusjonaliserte teatret.

I 1995 eksisterte det ikke noe kulturhus i Porsgrunn. Det gjorde det først i 2013. Dermed måtte vi tenke annerledes da vi startet festivalen. Vi måtte gjøre hele byen til en scene. Dette har hatt positive og negative utslag. Vi har måttet bygge viktige deler av festivalen rundt utendørs-programmet. Og har funnet ut at vi i grunnen trives godt med det. 

Helt ærlig er jeg glad for at det tok nesten tjue år før kommunen bygde kulturhus. Hvis det hadde eksistert da vi startet, kunne festivalen blitt mye mer A4. Nå har festivalen funnet sin form med naturlige utendørsarrangementer og store oppsetninger som en årlig del av programmet. Kulturhuset er nå et pluss uten å dominere. Vi har vist teater i ulike arenaer som industrihaller, tørrdokken på Porsgrunn Mek. Verksted, vanntårn, jernbanevogner, museer, steinbrudd, samt i gater, på torg og i parker.

PIT, en festival for publikum

PIT har alltid vært ment å være en festival for publikum. Det kan jo høres rart ut. Er ikke alle festivaler det? Jo, men på noen festivaler er publikum nesten bare fagpersoner, folk med mye felles kunnskap og i stor grad de samme referansene. Ikke noe galt med det, i og for seg. Men PIT er ikke en sånn festival. Vi har ønsket å lage en festival som viser et mangfold av scenekunst av høy kvalitet, som evner å kommunisere med et publikum som ikke nødvendigvis er teaterspesialister.

Det er et drøyt stykke arbeid å sette sammen et program som holder kvalitet, som viser bredde og mangfold og som passer til de arenaene vi kan tilby. De økonomiske rammene gjør ikke jobben enklere.

Fremtidens PIT

Det vil bli interessant å se hva de neste årene vil bringe. Vi vet at vi har mange og lange diskusjoner med bevilgende myndighetene foran oss. Det må alltid argumenteres godt og mye for bevilgninger til kunst og kultur. De siste åra har Europa, og nå etter hvert også Norge, hatt en økonomisk utvikling som, for vår del, har ført til en relativt stor nedgang i sponsor-inntekter. Vi vet at vi må klare å endre festivalen kontinuerlig. Vi vet at vi må klare å nå ut til stadig nye publikumsgrupper. Vi vet at vi må klare å overraske publikum – og oss selv. Vi vet at vi må ta sjanser. Festivalen har vokst mye i omfang siden starten, og jeg ser det ikke som noe mål i seg selv at den skal bli større. Men bedre kan den alltid bli. Skal vi klare å gi folk det de ikke visste at de vil ha må vi hele tiden evne å endre, overraske og forbedre.

Mange av de som er dagens unge, voksne publikum var barn da de opplevde sitt første PIT. Nå er det deres barn som utgjør andre generasjon med PIT-publikum. Målet må være å gi også den generasjonen en festival som gleder, engasjerer, overrasker – og irriterer forteller Trond Hannemyr som etter 28 år med fantastikk innsats har gitt stafetten videre til Vibeke Lie.

….Jeg velger å avslutte med et sitat fra Klovnens bønn, som vi har hatt med hele veien som et mantra:
– Mens jeg vakler gjennom dette livet; hjelp meg å skape mer latter enn tårer, hjelp meg å spre mer glede enn tungsinn; å uttrykke mer håp enn fortvilelse. La meg aldri bli så likegyldig at jeg ikke ser undringen i barnets blikk – eller glimtet i øyet hos den gamle.
– Trond Hannemyr 

Se årets program på PIT-festivalen