Langøytangen fyrstasjon

Om

Penger ble bevilget over statsbudsjettet, og i 1837 kom arbeidet med bygging i gang. Parallelt startet bygging av Jomfruland fyr og begge fyrene ble tent 1. oktober 1839. Dette var en stor gave til skipsfarten og kystbefolkningen i Telemark.

Fyrstasjonen besto opprinnelig av et tretårn, et bolighus, brygge og naust. Gjennom årene ble det gjort stadige forbedringer og utvidelser av bygningsmassene. I de 151 årene fyret var betjent, var til sammen 11 fyrmestere ansatt på Langøytangen. De fleste av dem ble værende i mange år, fordi fyret hadde kort avstand til «byen» og fordi øyas skjermete beliggenhet gjorde det mulig å ha et familieliv der. Utfordringen var ikke vær og sjø, men derimot isen som kom tidlig og lå lenge i sundet. Mye tåke var også et problem og fyrets tåkelur hadde tidligere flest timer tåkekjøring i landet.

På grunn av mye smugling via sjøveien, ble Langøytangen fyr besatt av egen utkikksvakt for Tollvesenet fra 1924. Utkikken var betjent frem til 1978 og rapporterte blant annet inn alle skip som kom fra utlandet. Fra 1968 fikk stasjonen losvakt og fikk da radar og VHF. Losvakten ble stadig utvidet, og ble i flere år drevet som det som i dag heter Trafikksentralen. Fyret ble også observasjonspost for Meterlogiske fra 1970/1971, og det ble da sendt inn fire værobservasjoner pr. døgn.

Andre verdenskrig fikk også følger for Langøytangen fyr. Det ble plassert nøytralitetsvakt på fyret i 1939. Tyskerne kom til Langøytangen i 1940 og ble på fyret til krigen sluttet 8. mai 1945. I denne perioden var fyret slukket.

Vår, sommer- og høst var det vedlikeholdsarbeid på stasjonen, i tillegg til vaktene. Vintrene med mye is var harde, da skulle mange ha forbindelse med fyrstasjonen. Det var meglere, skipshandlere, aviser, samt svenske og danske kyststasjoner. Det var også tett samarbeid med politiet, blant annet om båter som var savnet.

​​​​Tidlig på 70-tallet ble stasjonen omgjort fra familiestasjon til tørnstasjon. Flere ble ansatt og fyrstasjonen fikk en ordning hvor man var på jobb to uker med 12 timers-vakter og deretter hadde to uker fri. Langøytangen fyr ble fullautomatisert i 1990.