Bikepacker rute - Telemark rundt

Om

8-14 dagers tur Telemark rundt med start i Langesund. Ruten er delvis inspirert av det klassiske proffsykkelrittet Telemark Rundt på 1970-tallet. Det er en rute som virkelig viser omfanget av Telemark fra ramsalt sjø til høyfjell. Ruten har mange muligheter avstikkere og sløyfer til spennende steder og severdigheter. Ruten unngår mange tettsteder, men er lagt så nær at det er lett å legge til besøk.

Ruten starter ved fergeleiet i Langesund og følger Kystruten (del av Nasjonal sykkelrute 1) til Helle. På denne strekningen ligger strender og skjærgård tett inntil. Allerede over Tangvallkleiva bør man få med seg stedets spesielle geologi når man ser fjellveggen som strekker seg bort mot Rugtvedt http://geoparken.no/ .

Vel inne på kystruten er et naturlig stopp på Valle før vi drar litt inn fra sjøen igjen for å komme rundt Fossingfjorden på vei til Helle.
Fra Helle er det kort vei ned til Kragerø og muligheter for en tur ut i Jomfruland Nasjonalpark.

Etter skjærgården går ferden inn i landet. Først mot Sannidal og Neslandsvatn og dernest på en flott grusvei en liten tur ut av fylket til Gjerstad. Nå kan det lønne seg å laste opp forsyninger siden turen de neste milene vil være litt utenfor allfarvei. Fra Gjerstad går ruten i flott terreng forbi Havrefjell og Felle i Telemark før den treffer rv 41 mellom Treungen og Åmli. Herfra skal vi ta av på fylkesvei 271 opp Gjøvdalen forbi Homdrom til vi igjen krysser fylkesgrensen like etter dammen ved Nesvatn (her skifter også veien nummer til 402 og senere 401). Etter en flott tur langs Nesvatn går turen ned Ljosdalen til Breivik ved Fyresvatnet. Herfra skal vi helt rundt nordenden av vannet. I krysset ved flyplassen tar vi mot høyre og inn i Fyresdal sentrum. Skulle en ønske å korte litt inn på rundturen, eller fergetidene ved Fjone ikke passer, kan vi i stedet ta mot venstre opp Fyresdalen til Krossli.

Etter en hvil og rast i Fyresdal går turen sydover på østsiden av Fyresvatn til Momrak. Herfra går det en bomvei over Napevann og ned på andre siden til Fjone ved Nisser. Her er det ferge over vannet til Kyrkjebygda, (eller mulighet til å sykle rundt sydenden av Nisser ved Treungen).

Fra Kyrkjebygda følger vi turistveien langs Nisser til Vrådal. Vrådal har et yrende turistliv, sommer som vinter med mange aktivitetsmuligheter.
Fra Vrådal sykler vi langs Vråvatn til Krossli. Både syd- og nordside er mulige å sykle. Vi har tegnet inn sydsiden. Fra Krossli skal vi ta av til Bandaksli. Noen få km inn på veien starter nedkjøringen mot Bandak. Her er det om å gjøre å både nyte den fantastiske utsikten over mot Lårdal samtidig som det må være full konsentrasjon om serpentinsvingene nedover fjellsiden. Vel nede tar vi av mot venstre og følger veien langs vannet. På veien her treffer vi på en mørk tunnel så ha lykten klar. I enden av grusvegen er vi kommet til Dalen hvor Telemarkskanalen ender og et av landets mest særegne hoteller er klar til å ta imot gjester.

Fra Dalen følger vi dalen opp forbi Byrtevann , et av de store vannmagasinene i Telemark, til Vinjesvingen med sin historie om slaget mellom norske og tyske soldater i mai 1940. Her ligger også Vinjeutstillingen tett ved skrivestua etter Åsmund Olavsson Vinje.  Området ved Vinjevann var også bostedet til Tarjei og Halldis Moren Vesaas.

Fra Vinjesvingen går veien langs E134 forbi Smørklepp til Grungedal. Nå har vi noe mer trafikk og må være litt mer påpasselige, men nyt allikevel utsikten over Grungevatn og opp mot Haukeli i enden av dalen. Fremme ved Edland er det igjen behov for å fylle opp med forsyninger for de neste milene. Apropos forsyninger, her finnes også Haukeli Ysteri med sin berømte chevré basert på geitemelk fra fjellene rundt.

Fra Edland tar vi av fra E134 i retning mot Arabygdi. PÅ veien oppover kommer vi forbi Venemodammen . Det er mulig å sykle inn langs vannet og opp til Songa og Trolldalen dammer, mektige byggverk fra Tokkeutbyggingen rundt 1960-tallet.

Ferden år videre ned mot Arabygdi i et fantastisk og trolsk landskap.  Jeg pleier å fortelle mine utenlandske gjester at alle de store steinene er rester etter at trollene har stått på fjelltoppene og kastet på hverandre.  Ved Arabygdi hadde Myllarguten, den legendariske spelemannen fra Telemark, sin husmannsplass. Tarjei Audgundsson, som han egentlig het, døde i 1872 i Rauland i fattigslige kår og er begravet der. "Fatig livde han og fatigsleg døydde han; fatigt og faament var fylgje som førde Noregs beste spelemann til jordi",  skrev Rikard Berge. Myllarheimen finner du rett ved utløpet fra Songa kraftverk.

Nå sykler vi videre langs Totak. Et stort vann med en stor stamme av ørret og røye som er vel verd å fiske etter. Fiskekort kjøpes enkelt på www.inatur.no. Langs vannet rager hele tiden fjellsiden noen hundremeter opp ved siden av oss. En skal være oppmerksom på at strekningen kan være rasutsatt, men at sikringstiltak og varsling er veldig godt utbygd. Legg merke til hvordan noen boliger har rassikret seg.

Mot enden av vannet kommer vi til Rauland. For mange mest kjent som vintersportssted, men det er mange muligheter og aktiviteter også i sommerhalvåret. Ta eksempelvis en tur innom Raulandsakademiet hvor en både kan kurses i tradisjonshandverk, spise tradisjonsmat og overnatte.

På vei fra Rauland kommer vi langs Møsvatn med det mektige synet inn mot Hardangervidda. Her kan man sykle sideveien inn mot Kråmviki og se over på øyene som oppsto da Møsvann ble demmet opp.  På øya Hovden ligger kirken og her lå også den siste internatskolen i Sør-Norge. En tur med «Fjellvåken» fra Skinnarbu til Mogen tar deg forbi Hovden og inn til den store turisthytta innerst i vannet. Anbefales.

Ved Skinnarbu ligger også Hardangervidda Nasjonalparksenter. Her holder fjelloppsynet til og senteret har et fantastisk vitensenter om villreinen som det finnes omtrent 15.000 av i nasjonalparken.

Fra Skinnarbu følger vi vannet over Frøystul til vi stuper ned Maristigen. Fossegjuvet fra Rjukanfossen er på høyre side. Har du flaks er det så mye vann i vassdraget at fossen går. Om vinteren er området et eldorado for isklatrere fra hele verden.
Straks etter Rjukanfossen ser vi over Gjuvet til Vemork. Den gamle kraftstasjonen som også produserte det tungtvannet som var årsak til en av 2. verdenskrigs mest spektakulære sabotasjeaksjoner. Kraftstasjonen huser nå Norsk Industriarbeidermuseum.

Videre ned Vestfjordalen kommer vi til Krossobanen og Ryesvei. Selvsagt er det lurt å ta turen inn til Rjukan først for forsyninger, for nå skal vi inn på Hardangervidda. Ryesvei er svært bratt, med rundt 700 høydemeter stigning, så det å bruke banen er et godt alternativ. Uansett er det greit med en pust og fotosesjon når en er vel oppe på Gvepseborg. Her ser du rett over på «dronningen» Gaustatoppen i mektig utfoldelse og rett nedover Vestfjordalen hvor Rjukan ligger. Industrianleggene er en del av verdensarven og en del av starten på et av Norges mest vellykkede industrieventyr med produksjon av kunstgjødsel i Norsk Hydro.

Fra Gvepseborg starter turen inn over vidda. Her er vi over tregrensen og har et stort utsyn.  Her finnes noen sideveier som gjerne kan utforskes. Leirmuligheter og fiskemuligheter står i kø!  Etter å ha syklet langs Gøystdalvatnet en stund møter vi Grytefjorden og dammen ved Kalhovd Turisthytte. Som Mogen er Kalhovd turistforeningshytte med god mat og mange muligheter. Overnatter du her, og har med greit fottøy, kan sykkelen få litt hvil og du en fin tur med båten innover Mår til Mårbu (enda en turisthytte) og en flott tur (rundt 5 timer) langs vannet og over et par fjelloverganger tilbake til Kalhovd.

Fra Kalhovd går veien langt ned igjen til Åtrå. Noen kilometer før vi kommer dit får vi igjen asfalt under hjulene. Nå er vi nede ved Tinnsjøen som er en av Europas dypeste innsjøer. Tar man seg tid til en fisketur på Tinnsjøen vil man oppdage at den er fiskerik med stor bestand av ørret og røye. Er man heldig finnes det storørret rundt 10 kg også gautefisken da. En slags stor røye som fiskes på dypt vann med line. Tinnsjøen var også sentral i sabotasjeaksjonene mot tungtvannsproduksjonen på Vemork under krigen. En historisk reise det er vel verd å få med seg på turen.
Når vi kommer til Austbygda starter vi igjen på en klatring. Ikke så høyt denne gang, men det blir opp mot 500 høydemeter oppe ved Gjuvsjå. Derfra går det ned mot lavlandet igjen. Før det kan vi nyte landskapet med flotte fjellgårder over Hovin før vi kommer ned til krysset med fv37 ved Ormemyr. Herfra skal vi følge veien nedover mot Gransherad og krysse E134 slik at vi følger vestsiden av Hjartdøla ned til Notodden. En avstikker fra ruten inn mot Heddal stavkirke og blues- og verdensarvbyen Notodden er vel verd å ta med.

Vi fortsetter på vestsiden av Heddalsvannet på Ylivegen (grusvei) til Nautesund hvor vi krysser elva og setter kursen mot Nordagutu. Herfra følger vi Valebøvegen i retning Skien. Ved Ytre Valebø tar vi av til høyre og følger Skådalsveien forbi Stulstjern og Gromstul til vi kommer inn på Valebøvegen igjen rett før krysset Hynivegen og Valebøvegen. I krysset tar vi av mot venstre under jernbanen og følger vegen til vi kan ta av forbi Venstøp skole og opp på Luksefjellvegen som vi følger til Gjerpen kirke som vi gjerne kan stoppe å beundre. Litt inne på Håvundvegen er det mulig å ta av se ruinene ved Kapitelberget med historien om Gregorius Dagsson. Håvundvegen følger vi helt til Hovengasenteret i Porsgrunn. Herfra setter vi stø kurs mot Universitetet og Vallermyrene. Ved Lillegården krysser vi Norges nyeste jernbanespor før v følger kysten utover Eidangerhalvøya i retning mot Brevik. Ved Norcem tar vi av over Sætre og ned til idylliske Brevik for å spise litt is på en av de mange isbarene. Vi beundrer det gigantiske bergkrystallet i sitt glassmonter og statuen av kong Chualalongkorn før vi klatrer opp over Torskeberget til Breviksbrua. Over brua tar vi av og følger kystvegen tilbake til utgangspunktet på fergekaia etter 684 km og 9600 høydemeter. Da kan det kanskje passe med en avsluttende konsert på Wrightegaarden. Har du flaks er det kanskje en verdensstjerne på besøk.