Sannidal Kirke

Om

Sannidal Kirke er en tømret korskirke bygd i 1771. Den gamle hovedveien fra Oslo til Kristiansand ligger rett ved siden av kirken og stedet var et senter for området.

På kirkegården er det to bautaer til minne om de som mistet livet i kriger. Den som er lengst syd er etter Napoleons krigene 1807-1814 når Norge var under Danmark i krig mot den britiske flåten. Bautaen utenfor kirkedøren er etter de som gav sitt liv i den siste verdenskrigen. Bekransning på bautaene skjer 17.mai og på frigjøringsdagen 8.mai.

1.september 1772 ble nåværende Sannidal Kirke tatt i bruk. I 1766 ble Jakob Matsson Lund utnevnt til sogneprest i Kragerø og Sannidal og vi kan takke denne karen for kirken vår i dag. Sannidal hadde verken egen prest eller klokker på denne tida ettersom bygda var anneks til Kragerø 1732-1868 og før det var Sannidal anneks til Bamble fram til 1732.

Jakob M. Lund var en ildsjel. Han var en 44 år gammel trønder som i tillegg til teologien hadde studert medisin og anatomi, og han var den første som utførte vaksinasjon mot kopper her i landet. Lund var også en av initativtakerne til at det aller første skolemøtet i Sannidal ble holdt 21.januar 1777. Det var da skoleordningen for bygda kom i gang.

STAVKIRKEN
Det har vært kirke i Sannidal tilbake til 1200 tallet. På den lille haugen syd for den nåværende kirken lå det en stavkirke. Stavkirken var viet til St. Laurentius, en romersk diakon som led martyrdøden på bålet under kristendomsforfølgelsen under keiser Valerian i år 258 e.Kr.

Forskjellige gjenstander fra den gamle stavkirken finnes rundt omkring i Sannidal Kirke i dag, bl.a. er det mange av de gamle plankene brukt i dagens gulv og tak. Vi finner også verdifulle gjenstander på Norsk folkemuseum i Oslo, hvor også prekestolen og altertavla er utstilt i kirkesamlingene.

Stavbygninger hadde nordmennene bygget tidligere også. Stavkirkene kom med kristendommen. Av opprinnelige 750 stavkirker i Norge er det i dag 31 igjen. Det er naturlig å gjette at i hedensk tid lå et gudehov her før stavkirken. Hedendommen omfatter et mylder av forskjellige trosforestillinger. Det kan i århundrer før 1000-tallet ha foregått såkalte "blot" på dette stedet i Sannidal. Å blote betyr å styrke, og de som skulle styrkes var maktene, først og fremst gudene.

BISKOP EYSTEINs RØDE BOK
Første gang kirken er omtalt i bevarte kilder, er i biskop Eysteins jordebok, "den røde bok" fra 1398. Da er den omtalt som "Moo kirkia i Sandhauka dale". Eystein Aslaksson var biskop i Oslo fra 1385, og han satte seg bl.a. fore å bringe orden i bispestolen og kirkens forfalne økonomi, og under sine årlige visitasreiser samlet han materiale til en fullstendig fortegnelse over alt jordegods som kirken eide i Oslo bispedømme. Denne jordeboka fikk på 1500-tallet et rødt bind, derav navnet "den røde bok". Stavkirken lå på gården Mos grunn. Slike gårder med usammensatte navn som beskriver naturforholdene, er gjerne de eldste i ei bygd. De lå ofte på sandholdige, grusrik og selvdrenerede morenejord.

VÅPENHUSET
Våpenhuset ble restaurert i jubileumsåret 1972 etter forslag fra Riksantikvaren. Her finner vi utstilt en gravplate støpt ved Mørland jernverk i Kjølebrønd, det eneste synlige som er igjen derfra. Dette jernverket var i drift fra 1641-1665. Gravplata er fra 1643, og det står "Anna Krefting" på den. Det var antakelig kona til Herman Krefting, som drev jernverket de første årene.

Inngangsdøren til stavkirken henger på sydveggen og de gamle inngangsportalene er på siden av inngangsdøra til kirkerommet. Et lite sverd som ble brukt til å forsvare seg med på kirkeveien er også hengt opp på sydveggen, den minner oss om den rette bruken av våpenhuset i de tider da det var behov for våpen til å beskytte seg med på kirkeveien. Våpen skulle ikke bringes inn i Guds hus. Det var viktig å merke seg at slirekniv ikke er våpen i Sannidal, men et høyst verdsatt redskap. En ekte Sannidøl bærer slirekniven med stolthet. Mange flinke knivsmeder og knivmakere kommer herfra.

På sydveggen henger også bilder av våre siste prester. Torkell A. Tande, soknepresten som virket lengst her i Sannidal, var også Stortingsmann i flere år.

KIRKEROMMET
Prekestolen er gitt av Knut Knutsen Dobbe i 1840. Den er laget først på 1800-tallet i en forsinket Louisseze-stil med antikke forbilder. Den har rosetter og perlerander og er skåret ut av Peder Olsen, som var "formskjærer" først ved Bolvig verk i Bamble, deretter på Froland verk og også ved Egelands jernverk.

Døpefonten, som enda er i bruk, ble overflyttet fra stavkirken. Den har antakelig kommet fra Gotland en gang på 1200-tallet. Den er i slipt kleberstein.

Ved siden av prekestolen og kirketjenerens stol er det to toarmede lysestaker i bronse fra 1400-tallet, i gotisk stil. Det finnes også to mindre lysestaker i bronse, fra tidlig på 1600-tallet.

Seilskutetrafikk har vært viktig for Sannidal i lang tid, spesielt når man eksporterte tømmer og senere is til Holland og England. Skipet som henger i kirken minner oss om dette. Det er verdt å merke seg at dette er et krigsskip med kanonene ferdig til kamp for Kristus.

ALTERET
Altersølvet fra stavkirken er nedlåst daglig. Dette er selvfølgelig også svært verdifullt, og noe av det har sin egen historie. En vakker, oval brødeske av sølv ble gitt som gave til stavkirken som takk for en mirakuløs redning av skipet "Patriachen Jacob" av Kragerø utenfor Hollandskysten i 1703. Denne historien samt navnene til skipperen, Jakob Jensen, og rederne er inngravert.

Ei vinkanne i sølv ble i 1708 gitt til "Gud aere og Sannichedals Kirches Prydelse paa Alteret" av skipper Olle Nielsøn og begge sønner, Niels og Jon Olesøn, samt 7 andre personer. Det er et elegant bakokkarbeid med tut og hank laget av gullsmed Ole Olsen i Kragerø i første halvparten av 1700-tallet.

Alterbildet på altertavla i Sannidal Kirke ble overført fra den gamle Christi kirke i Kragerø da denne ble revet i 1870. Det er fra 1600-tallet og forestiller frelseren på korset.

På alterbordet ligger Fredrik 2.s bibel, trykt i København i 1589, med bind av messingbeslag. Den ble i sin tid gitt av Niels Jensen Farsjø.

Øyet over alteret har malte kjeruber og stråleglans, og er muligens også kommet fra Christi kirke i Kragerø.