Historie

Glimt fra historien om Kragerø

Det var på 1600-tallet at Kragerø by ble til. Det var tømmereksporten som dannet grunnlaget for byen, og i tiden som fulgte ble Kragerø en sentral havn for skip fra land som Nederland og England.  På et tidspunkt var Kragerø en av Norges største sjøfartshavner.

Opprinnelig var det Kil i Sannidal som skulle være distriktets sentrum, men kragerømannen Niels Søfrensen Adler bestemte at byen skulle bygges opp der den er i dag. Det var flere gårder rundt om i distriktet, men handel og håndverk gjorde at  folk flest bosatte seg i byen.

På midten av 1600-tallet trenger den dansk-norske kongen penger, og han gir dermed Kragerø bystatus. På den måten kunne han kreve inn skatter fra den blomstrende tømmereksporten, og 12. juli1666 ble byprivilegiene kunngjort i Kragerø. Samme år står London i brann, og gjenoppbyggingen førte til stort behov for tømmer.

Mot midten av 1800-tallet dukker det imidlertid opp en ny sentral næring i Kragerø – eksport av is. Isen ble brukt til kjøling og lagring av mat, og ble eksportert over store deler av Europa. Mot slutten av 1800-tallet avtar denne eksporten, og seilskutetida går mot slutten. Edvard Munchs maleri, Skipsopphugging, fra 1909 viser hvordan avslutningen av seilskutetida var i Kragerø.

Sentrum

Kragerø by slik vi kjenner den i dag er bygget opp etter en stor bybrann i 1711. Den første bebyggelsen i Kragerø ble mest sannsynlig bygget på Øya, før den ble utvidet til fastlandet der sentrum ligger i dag.

Kragerøs fastland var opprinnelig mye mindre enn det er i dag. Store deler av sentrum er bygget på ballast og stein som kom med seilskuter, særlig fra England og Nederland.

Mange steder i byen er det betydelige familier fra historien som har gitt navn til gater og områder. Eksempler er Biørnsborgparken, Barthebrygga og Thommesheia. I sentrum bodde byens kjøpmenn og deres familier, langs Barthebrygga bodde byens mest velstående, mens på Andølingen og Jøransberg bodde arbeiderklassen. Flere av byens arbeidere kom fra andre deler av Telemark for å jobbe i Kragerø, og med seg hadde husene sine i form av nummererte tømmerstokker. Flere av husene på Andølingen og Jøransberg har dermed opprinnelig stått andre steder, før de ble gjenreist i Kragerø.

Byen ble bygget opp i en tid da de aller fleste ville bo i sentrum, og derfor ble det bygget tett for å få plass til alle. Kragerøs trange gater og smug er et glimrende bevis på det, og over 350 år senere består byen fortsatt med sin opprinnelige sjarm.

Noen viktige årstall i Kragerøs historie

• Ca 1590: Kil i Sannidal får kongelig tollbod og utvikles til et ladested med betydelig eksport av trelast, særlig til Holland, Danmark og England.
• 1600-tallet: Gunnarsholmen Kystfort kan spores tilbake til 1600-tallet. Tre av kanonene på nordre bastion er fra 1700-tallet, de andre er fra første halvdel av 1800-tallet.
• 1615: Eldste bevarte skriftlige kilde som navngir stedet Kragerø.
• 1652: Tollstedet flyttes fra Kil til Kragerø
• Ca 1660 - 1670: Barthebrygga, Kragerøs eldste nåværende bydel, er antakelig fra rundt 1660 - 1670. 
• 1666: Kong Frederik 3. innvilger Kragerø status som Norges 10. kjøpstad etter oppfordring fra byfogden i Kragerø, Nils Søfrensen Adeler.
• 1660-1700: Kraftig byvekst i Kragerø.
• 1711: Nesten hele byen i Kragerø brenner. Bebyggelsen på Barthebrygga står igjen.
• 1783: Kragerø ble et eget hovedsogn.
• Ca 1790 - 1807: «De gylne år» - Kragerøs glansperiode.
• 1808: Napoleonskrigene. Den engelske fregatten Tartar legger seg til utenfor kragerøskjærgården og sender fire mindre fartøyer inn mot byen. Disse blir møtt med kanonild fra Gundersholmen kystfort og snur.
• 1808: Anton Martin Schweigaard blir født i Kragerø. Han ble professor ved universitetet i Christiania og er hedret med den ene av to skulpturer foran universitetsbygningen på Carl Johans gate i Oslo. Blant hans mange gjerninger kan nevnes at han fikk innført fri konkurranse om skipsfarten i Europa, noe som åpnet for norsk skipsfarts storhetstid.
• 1811: Norges første universitet åpnes i Christiania, og kjøpmannen Peter Andreas Heuch fra Kragerø er nest største bidragsyter med 15 000 Riksdaler.
• 1814: Christian Hersleb Horneman representerer Kragerø i riksforsamlingen på Eidsvoll.
• 1857: Kunstneren Theodor Kittelsen blir født i Kragerø. I hans barndomshjem i sentrum av byen er det museum. En byste av kunstneren står i hagen til politistasjonen og på plassen foran Kittelsenhuset.
• 1862: Skåtøy kirke ble bygget. Denne kirken er Norges tredje største trekirke. 
• 1867: Kragerø Rådhus bygges etter tegninger av stortingsarkitekten Emil Victor Langlet. Villaen i sveitserstil ble i utgangspunktet bygget som privatbolig for familien Biørn.
• 1870: Kragerø kirke ferdigstilles og den gamle Christi Kirke fra 1651 blir revet.
• 1872: Øybrua åpnes.
• 1875: På denne tiden var Kragerø landets sjette største sjøfartsby. Byens flåte besto av 170 skip med en samlet besetning på 1.614 sjøfolk. 
• 1882: Christian Krohg, Erik Werenskiold, Theodor Kittelsen og Frits Thaulow møtes på Frøvik i Kilsfjorden. Samme høst etablerer de sammen med andre yngre kunstnere den første høstutstillingen i Christiania.
• 1882: De tre kommunene Skaatø, Sandøkedals Sogn og Kragerø Bye ble dannet.
• 1885: Kragerømannen George Dahll introduserer fotballsporten i Norge.
• 1886: Bybrann legger hele Kirkebukta og Stilnestangen i aske.
• 1896: Kragerø fjordbåtselskap blir etablert.
• 1909: Edvard Munch kommer til Kragerø og arbeider her frem til 1915.
• 1909: Kragerøs første bil, en fransk Berliet, blir heist i land fra kystruteskipet på Dampskipsbrygga. Den skulle tjene som rutebil mellom Kragerø og Drangedal.
• 1914: Kragerø får eget sykehus.
• 1927: Jernbanen til Kragerø åpnes av kong Haakon 7. og kronprins Olav.
• 1960: Kommunene Sannidal, Skåtøy og Kragerø slås sammen, og blir til Kragerø kommune.
• 1988: Jernbanen til Kragerø blir nedlagt.
• 1998: Skulpturen av Edvard Munch blir reist på Skrubben. Denne ble laget av Per Elsdorff.
• 1999: Kari Fosso blir valgt til Kragerøs første kvinnelige ordfører.
• 2002: Åpningen av Nordraak Parken. Parken er anlagt til minne om Rikard Nordraak og Bjørnstjerne Bjørnson som har skrevet tekst og melodi til vår nasjonalsang «Ja, vi elsker». Både Nordraak og Bjørnsons familie kommer fra Kragerø.

(S.O. fra Kragerø og Skåtøy Historielag, mars 2015)

For mer informasjon om Kragerøs historie kan du gjerne henvende deg til:

Sannidal Historielag eller Kragerø og Skåtøy Historielag

Kragerøs historie "Kysten - Skogen - Byen" i tre bind

Kragerøs historie «Kysten - Skogen - Byen» i tre bind er gitt ut av Kragerø kommune i forbindelse med 350-årsjubileet for Kragerøs bystatus i 2016. Bokverket forteller historien om menneskers liv og virke i det området som i 1960 ble én kommune – Skåtøy, Sannidal og byen Kragerø.

Du kan også lese om Kragerøs historie på turer.no