Hakastein kulturminnepark

Om

På Hakastein Kulturminnepark på Faret i Skien er det funnet rester etter Norges eldste kjente kirke, datert til 1010 e. Kr., og landets eldste kristne gravplasser fra 800-tallet.

Bakgrunnen for kulturminneparken er arkeologiske utgravninger som ble gjort i området på begynnelsen av 2000-tallet. Undersøkelsene avdekket en rekke funn som viser at Faret har vært et sentralt sted helt tilbake til tiden rundt Kristi fødsel. Det mest oppsiktsvekkende er funnstedet for er et av Norges eldste daterte kirkesteder.

Kulturminneparken er skapt etter initiativ fra Historisk Forum Skien og Kjell-Henrik Semb. Parken er universelt utformet ved adkomst og skilting, og inngår som en integrert del av turstien rundt Hjellevannet. I hele anlegget er det brukt “kortreist” stein. Skiferen er fra Resjemheia, og steinen som skiltstativene er festet på er brynestein fra Eidsborg. 

Det eldste kirkestedet
De arkeologiske utgravningene avdekket fundamentet til to stolpebygde kirker som har etterfulgt hverandre i tid. Stolpekirker er den eldste formen for kirkebygg som vi kjenner til i Norge, og de første kirkene ble anlagt på storgårder med makt og innflytelse i samfunnet.
C14- datert materiale fra den eldste kirken på Faret viser at den trolig ble reist i første halvdel av 1000-tallet e.Kr. Dette er et av de eldste sikkert daterte kirkebyggene som er påvist i Norge. Kirken har sannsynligvis vært en privatkirke, reist av en velstående familie.

En ny og større kirke ble deretter reist på samme stedet på 1100-tallet. I løpet av høymiddelalderen fikk denne kirken et kor mot øst. Steiner som ble funnet øst for koret kan tyde på at det også har ligget en tredje kirke på stedet. Dette kan ha vært en langkirke med skip og kor i samme bredde. Det kan tenkes at dette er den kirken vi finner nevnt i et middelalderdiplom fra 1354 – Hakasteins kirke som ligger til Gimsøy kloster.

Kristen gravskikk i vikingtid
Rundt stolpekirkene ble det funnet en kristen gravplass med øst-vest orienterte graver avgrenset av en grøft. Grøfta var anlagt i et kvadrat rundt kirkene og målte 32 x 32 meter. Dette samsvarer med funn fra andre tidlige kristne gravplasser i Skandinavia. På Faret ble det påvist 50 graver innenfor et område på 50 m2, og det er anslått at mer enn 1000 mennesker har blitt gravlagt på den lille plassen.

To av de kristne gravene er C14-datert til første halvdel av 900-tallet, midt i perioden vi kjenner som vikingtid. Under disse gravene ble det funnet spor etter enda eldre kristne graver som kan ha vært minst en generasjon eldre. Dette er oppsiktsvekkende tidlig i en periode vi hovedsakelig kjenner som hedensk, og lenge før vi har skriftlige beretninger om kristen gravskikk i Norge.

Førkristen gravplass
På kirketomten og den kristne gravplassen ble det også funnet spor etter branngraver fra vikingtid med knuste og brente menneskebein etter kremasjoner. Branngravene har trolig vært markert med gravhauger som senere ble fjernet ved opprettelsen av kirkestedet.

Branngravene er trolig rester etter et større gravfelt som lå her i yngre jernalder. Nede på Galgeholmen ligger det fremdeles bevart fem gravhauger som har vært en del av dette gravfeltet. I området er det også gjort gravfunn som sannsynligvis stammer fra ødelagte gravhauger, blant annet en heste-isbrodd, en brynestein og en glassperle, en øks og et sverd.

Hedenske graver på Faret
I 1864 ble det levert inn en øks og et sverd fra en hedensk vikingtidsgrav som ble funnet på Faret. Det finnes fortsatt fem bevarte gravhauger fra jernalderen på Galgeholmen, som trolig har vært del av større gravfelt på Faret.

Kokegroper og rituelle fester i romertiden
Arkeologene fant et stort antall kokegroper på sletta som alle er datert til romertid (Kristi fødsel til 350 e. Kr.). Kun tretti av disse ble undersøkt av arkeologene, men det har trolig vært et tresifret antall kokegroper i området.

Kokegroper er spor etter nedgravde bål som ble brukt til å tilberede mat. De er likevel ikke tallrike nok til å ha vært brukt for hverdagsmat. Store kokegropfelt som er derfor antatt å være rester etter matlaging i forbindelse med spesielle samlinger eller fester, hvor sosiale bånd har blitt knyttet og opprettholdt.

Kokegropfelt fra eldre jernalder er påvist nær flere andre kirkesteder fra middelalderen. Det kan derfor ha vært en form for kontinuitet i disse stedenes sosiale og religiøse betydning, selv om religionens innhold endret seg.

​​​​​En sentral storgård trer frem
De arkeologiske funnene viser at Faret har vært et sentralt sted med kontinuitet tilbake til eldre jernalder, og det er nettopp konturene av en storgård som trer frem i funnene. En storgård hvor det til ulike tider har foregått begravelsesritualer og spesielle fester knyttet til alliansebygging og rituelle handlinger.

Et interessant funn i denne sammenheng er en urnesspenne i bronse som ble funnet innenfor kirkegårdens område. Urnesspenna kan dateres til middelalder, i perioden 1050-1120, og kan trolig knyttes til bruken av kirkestedet. Kanskje ble den mistet på kirkegården kort tid etter at den første kirken ble reist? Det er funnet et titalls slike spenner på Østlandet, og de er også andre steder funnet nær kirker eller storgårder. 

Med strategisk beliggenhet langs Hjellevannet er det også lett å tenke seg at storgården må ha hatt en sentral rolle i den omfattende brynesteinshandelen som foregikk fra Eidsborg allerede fra 700-tallet. Under utgravningene ble det funnet en rekke bryneemner som understøtter at gården har hatt en rolle i denne handelen.

Urnessspenne
En bronsespenne ble funnet inne på kirkegården. Urnesspennen dateres stilhistorisk til perioden 1050-1100, og kan trolig knyttes til bruken av kirkestedet. Kanskje ble den mistet på kirkegården kort tid etter at den første kirken ble reist? Funnstedet er markert i skifer i kulturminneparken.

Fra kirkested til gravplass for forbrytere
Funnene viser at kirken og kirkegården gikk ut av bruk i perioden mellom 1370 og 1425. Etter dette fortsatte gravleggingen på Faret i en litt annen form. Vi vet at Galgeholmen var Skiens rettersted fra senmiddelalderen frem til nyere tid. Faret har også vært et kjent overfartssted over Hjellevannet – derav navnet.

På gravplassen ble det funnet tre graver fra ca. 1500 som inneholdt halshogde individer. Ett av individene hadde hodet plassert mellom beina, de to andre hadde bakhodet opp og ansiktet vendt ned, men lå ellers i vanlig ryggleie slik kristen skikk tilsier. I tillegg ble det funnet fem hodeskaller ved kirkefundamentene, plassert i en halvsirkel med ansiktene vendt mot sørøst.

Hodeskallene sto tett sammen, og de har trolig blitt gravlagt på samme tid. Vi har ingen skriftlige kilder om henrettelser av denne typen, men dette kan trolig være halshogde forbrytere som har blitt henrettet på Galgeholmen.

 

Kilde: Telemark Fylkeskommune