Historiske Dalen Hotel

Om

Dalen Hotel, eventyrhotellet fra 1894, i overdådig, romantisk stil med dragehovud, tårn og spir, altaner, utspring og gesimser. 

​​​​Hotellets historie

Turiststrømmen til Dalen var stor allerede på 1800-tallet på grunn av Telemarkskanalen, men Dalen manglet et luksushotell for de rike og prominente gjestene. Med inspirasjon fra blant annet stavkirker og vikingtiden ble hotellet oppført i 1894. Hotellet ble kjent over hele Europa og det engelske aristokratiet kom hit. Kong Oscar II var gjest her, det var også keiser Wilhelm av Tyskland og kong Leopold II av Belgia. Hit kom også kong Haakon VII og dronning Maud med daværende kronprins Olav.

Under andre verdenskrig tok tyskerne over hotellet, og interiør ble fjernet mens bygningene forfalt. Predikanten Aage Samuelsen hadde tro på framtiden for hotellet. Han kjøpte det, men lyktes ikke med å få reist kapital til restaurering av bygningene. Men han gav hotellet mye oppmerksomhet og PR. På slutten av 1980-tallet ble det satt i gang restaurering og i 1992 åpnet hotellet igjen.

Hotellet fikk i 2000 verneorganisasjonen Europa Nostras høyeste pris – sølvmedalje – for bevaring av hotellet som et unikt kulturminne. Dalen Hotel er også tildelt Olavsrosa som fyrtårn i Norsk Kulturarvs produktspekter. Innehavere av kvalitetsmerket Olavsrosa har en sterk profil i formidlingen av norsk kulturarv. Mottoet «Olavsrosa – våre beste opplevingar» stiller høye krav til produktkvalitet og vedlikehold av denne kvaliteten. Riksantikvaren har beskrevet Dalen Hotel som det mektigste, mest storslåtte og best bevarte av alle de gamle sveitserhotellene.

Dalen Hotel’s historie omtaler også den berømte Miss Greenfield, den engelske ladyen som ankom hotellet på slutten av 1800-tallet. Hun fødte angivelig et barn på rom 17, og reiste senere tilbake til England uten å si ifra til noen på hotellet. Døren til rommet var barrikadert, og etter at folket på Dalen hadde brutt opp døren, fant de et dødt barn. Det vites ikke om ladyen drepte sitt barn selv, eller om det var dødfødt, men uansett skulle hun stilles for retten i England. Hun tok sitt eget liv før rettssaken begynte, og vandrer i dag hvileløst omkring på hotellet. Det sies at spesielt menn som sover på dette rommet, merker hennes nærvær, og det bør ikke legges noe oppi vuggen på hennes rom.

Hotellet og Telemarkskanalen har etter de senere års oppgraderinger og istandsettelser gjenvunnet sin posisjon som en av Norges mest unike reiselivsattraksjoner og opplever i dag stor tilstrømning av besøkende fra inn- og utland.

Raskeste vei mellom Oslo og Bergen

På grunn av Telemarkskanalen ble Dalen et sentrum, dette var den korteste veien mellom Christiania (Oslo) og Bergen. Turismen var stor så tidlig som i 1892 da Telemarkskanalen åpnet. Norge var et eksotisk og spennende reisemål og Dalen manglet et «luksushotell» for de rike og prominente og med inspirasjon fra våre stavkirker og element fra vikingtidens ornamentikk ble Dalen Hotel oppført i 1894. Hans Larsen, en velstående forretningsmann fra Skien tok initiativet sammen med grosserer Lars Rød, også fra Skien, og kjøpmann Anton Hansen fra Porsgrunn. Med som arkitekt var Haldor Larsen Børve fra Ullensvang, utdannet i Tyskland og såkalt hannoveraner der sveitserstilen stod høyt i kurs.

Kongelige og prominente gjester

Fra første stund var hotellet et mektig anlegg, bygd i europeisk trearkitektur som var ført over i den norske dragestilen, og glanstiden tok til. «Et slott» som var omgitt av drager og spir, av mystikk og storhet. Hit kom såvel kongelige som lokale gjester. Hit kom det engelske aristokratiet. Hit kom Kong Oscar II av Norge og Sverige, kongen av Siam, keiser Wilhelm av Tyskland og kong Leopold av Belgia. Hit kom kong Haakon VII og dronning Maud med kronprins Olav. Hit kom prominente gjester frå heile Europa. De stelte til ball og danset vals. I et halvt århundre danset de seg gjennom gleder og sorger, gjennom krig og fred.

Åge Samuelsen

Predikanten Åge Samuelsen hadde tro på framtiden for Dalen. Han kjøpte hotellet, men han lykkes ikke med å få i stand bygningene. Derimot ga han hotellet uvurderlig oppmerksomhet og PR. Gjennom sin innsats skaffet han, etter sin død, interesse for å investere i bevaring av hotellet.

Restaureringen

Sist på 1980-tallet ble det avgjort å ta et siste forsøk på restaurering. I 1992 åpnet hotellet igjen, totalrenovert og med store visjoner. Restaureringen var så vellykket at hotellet i år 2000 fikk verneorganisasjonen Europa Nostras høyeste pris, sølvmedalje, for bevaring av hotellet som unikt kulturminne.