Sjøormen

Om

Midt i Telemark, fylket som til alle tider har vært knyttet til eventyr, folkeviser og fantasi, ligger Seljordsvannet og ruger på sin store hemmelighet. Hva er det egentlig som gjemmer seg under den blå, vennlige overflaten?
 
I 250 år, og sannsynligvis mye lenger, har folk hevdet å ha sett et stort og ormliknende dyr i Seljordsvannet. Den første skriftlige omtalen går tilbake til 1750. Da skulle Gunleik Andersson Verpe fra Bø ro et flyttelass fra Ulvenes til Nes. Da han var midt ute på vannet dukket det opp en sjøorm som gikk til angrep på den ene av de to pramene hans og kvelte han.
 
Hvordan det gikk med Gunleik Andersson Verpe sier ikke segnet noe om. Noen tiår senere, i 1786, fortalte Hans Jacob Wille om en merkelig skapning i boka, Beskrivelse over Sillejords Præstegield i Øvre-Tellemarken i Norge. Wille sier ingenting om størrelsen på dyret, men den "skal være meget rar, men derhos den forgiftigste av alle. Den gaaer under Vandet, som en Aal, og for endeel Aar siden hug den en Mand i sin store Taae, medens han barbenet vadede over Laxhøl Elven". Senere har flere hevdet at de har rodd på sjøormen, andre at de har sett et stort dyr som har glidd ut fra strandsteinene og ned i vannet. Noen sammenligner hodet med det til en krokodille, andre med hodet til en hest eller en elg. Noen ser et dyr på noen meters avstand, mens andre snakker om lengder på både 30 og 40 meter. Det er snakk om svært mange observasjoner, i gjennomsnitt flere hver sommer. Ikke minst gjennom de siste tiårene har det vært mange observasjoner, og nesten alltid på den varmeste tiden midt på sommeren.
 
Nå er ikke sjøormer bare et Seljords-fenomen. Sjøormer har vært sett praktisk talt over hele verden, og langs norskekysten har det i flere hundreår blitt sett store og uforklarlige sjødyr. Faktisk er denne kyststrekningen spesielt rik på observasjoner, også i verdensmålestokk. Olaus Magnus (1500-talet), Erik Pontoppidan d.y. (1700-talet) og mange andre har gitt til dels detaljerte og dramatiske beskrivelser av hvordan de ulike skapningene så ut. Ikke minst fra 1800-tallet finnes det mange observasjoner, mens det fra vårt eget århundre er heller få. Også fra ferskvann finnes det flere segn fra ymse steder i landet, men i dag er det først og fremst i Seljordsvannet at folk stadig hevder å se uforklarlige bevegelser i vannet.
Observasjonene i Seljordsvannet reiser en rekke spørsmål: Hvor sannsynlig er det at det kan finnes et stort dyr i Seljordsvannet? Hvordan kan et slikt dyr ha kommet ditt? Og er Seljordsvannet spesielt på noen måte i forhold til andre middelstore innsjøer? Noen enkle fakta om vannet ser ikke ut til å gi noe klart svar: det er ca. 15 kilometer langt og nesten to kilometer bredt på det bredeste. Det er ca. 150 meter dypt på det dypeste, mens gjennomsnittsdybden er på mellom 50 og 75 meter. I norsk målestokk er Seljordsvannet en heller grunn innsjø. Det kan også nevnes at det ligger flere mil fra havet. 
 
Vitenskapen er klar i meningen sin om at Seljordsvannet umulig kan inneholde en sjøorm (dersom slike skulle finnes), og det er to viktige grunner til dette. For det første tilsier størrelsen på vannet at det er alt for lite til å kunne livnære et dyr, og da helst en familie av dyr, på ti, femten eller tjue meters lengde. Alt man vet om hva slags plass ville dyr av ein viss størrelse trenger tilseier at Seljordsvannet ville være som et trangt lite akvarium for en flere meter lang sjøorm. For det andre var det for 10.000 år siden ikke var noe Seljordsvann.
 
Til tross for disse avgjørende argumentene mot at det skulle finnes en sjøorm i Seljordsvannet holder både fastboende og turister fram til å se merkelige bevegelser ute på vannet, og oppmerksomheten rundt fenomenet har ikke blitt mindre etter at den store internasjonale sjøormekspedisjonen sommeren 1998, der Discovery Channel kjøpte eksklusive rettigheter til å dekke søket etter ormen. Noen ventet seg kanskje at ekspedisjonen skulle gjøre sensasjonelle funn. Slik gjekk det ikke. Men analysene fra de registreringene som ble gjort er nå tilgjengelige, og de inneholder mer enn nok til å holde mysteriet ved like, i alle fall dersom man har en tro…